De siste årene har vi kjørt en del langs E6, hvor det står en utrolig snasent gammelt hus. Jeg liker gamle hus, og kan lett glemme både tid og sted når når jeg har et vakkert sjelfullt hus foran meg. Slike prosjekter tar gjerne tid. En tid vi ikke har ifølge min faste sjåfør, som vil fram/hjem. Han vil altså ikke stoppe og ta bilder av det samme huset, og hvert fall ikke hver gang.

Det må også sies at det å sitte fastspent i bilsetet lenge, ikke er min favorittsyssel. Så jeg har gjerne både strikketøy og kamera foran meg, og begge deler brukes flittig. Det var sånn ideen om å ta bilder av det gamle huset i fart dukket opp. Huset lyste mot meg med sin sjarm, og vi kunne ikke stanse. Så jeg begynte å ta bilder mens vi kjørte. Og det har blitt noen bilder, hvor mange vet jeg ikke for jeg sletter fortløpende de som ikke er brukbare.

Her er en serie fra en tur nordover i romjula, da det snødde så mye. Det var blitt seint før vi kjørte, men jeg tenkte jeg må nå prøve. Det kan jo gjerne gå godt.

Noen minutter før vi kom til huset begynte jeg å teste innstillinger. Jeg vet fra tidligere hvilken lukkertid jeg omtrent trenger, men nå var det behov for en del ISO også. Huset ligger mot skogkanten og det er ikke annet lys som treffer det denne kvelden, enn lyset fra passerende biler.

Jeg brukte en 35 mm med blender f/1,8 her, ISO 3200 og lukker 1/4 sekund. Fokuspunkt ble satt i snøføyka langt borte, og farten på bilen var ca 50-60 km/t pga snøen. Så er det bare å åpne vinduet, rette kamera i den retningen jeg vet huset står og ta bilder – mens kamera beveges.

Bildene er ikke beskjært, og det svarte i nedre kant er speilet. Det bruker jeg oftest å løfte, men det blir med på bildet lell.

Det «beste» bildet i denne serien ser du under her. Bomma nok litt på fokusen, men da vet jeg det til neste gang. Kanskje ikke så rart i snødrevet?

Kamera går fortsatt, og de siste bildene som ble tatt er disse.

Jeg tok 13 bilder i det vi passerte, mot «normalt» 4-6. Det sier noe om hvor sakte vi faktisk kjørte denne kvelden.

Med tanke på at det var så mørkt, og snødde tett så synes jeg ikke det var så aller verst resultat. Det artigste er ikke å få et bra bilde, men det å ta bildet. Det vil si forberedelsene, vurdere lys, innstillinger, kommer det bil i mot som sperrer utsikten osv. Og blir det noe bilde i det hele tatt? Som oftest ikke faktisk.

Men – jeg gleder meg til neste passering – kan jeg finne på noe annet da, noe som skaper et annet bilde enn før? Vi får se 🙂