Pilegrimsenter Dovrefjell og Kyrkja i Dovre inviterte til felles vandring fra Dovregubbens Hall til Eysteinkirka i sommer. Turen var lagt til tirsdag 28.juli, som er dagen før Olsok, og tema for vandringen var Olav den helliges liv og virke. På dagtid var det vandring, mens på kvelden var det kveldsmat og konsert i Eysteinkirka, midnattsmesse og Olavsvake med mulighet for å være i kirka hele natta. For de som ville sove eller hvile, var det lagt til rette for å ta med liggeunderlag og sovepose.

Det ble arrangert en tilsvarende tur i fjor, som gikk over flere  dager, og startet ved Budsjord i Dovre. Turen ble ledet av flere personer, som alle skulle bidra med sin kunnskap og erfaring underveis. Opplegget så veldig bra ut, men jeg kunne dessverre ikke delta. Jeg er glad i å gå, glad i Dovrefjell og i historie og en slik vandring ville derfor vært midt i blinken. Så da det ble invitert til en dagstur i år, var jeg rask med å sette av dagen og melde meg på.

Vi startet ved Dovregubbens hall

Turen startet på Dovregubbens hall, hvor vi først satt ute i sola og pratet og ble litt kjent. Vi begynte å gå kl 13, og hadde ikke kommet ut av plassen før vi leste oss opp på historien rundt Anfinnsbrua før vi gikk videre. Allerede der fikk jeg ny informasjon jeg ikke kjente til, og jeg så mer fram til turen som lå foran oss.

Solveig var med som historieforteller, og det var bare å henge på for å få med seg alt hun fortalte. Underveis hadde vi flere små stopp, hvor hun fortalte om stedets historie, særegenheter og andre detaljer som man lett overser i en travel hverdag eller vandring. Gjennom hennes  fortellinger fikk vi et fint innblikk i livet på fjellet og de omliggende bygdene, om konger og ætter, sagn og fortellinger og om Olav den helliges liv. Vi var innom Olavs herjinger fra han dro i viking som 12 åring, hans reise og opplevelser før han endret seg, og og begynte å kristne landet (Olav den hellige – konge – Store norske leksikon)

Halldis er leder for Pilegrimsenter Dovrefjell, delte kunnskap om vandringer, pilegrimer i Norge, om det utrettelige arbeidet som legges ned for å legge til rette for vandring. Samtidig fulgte hun med på om noe måtte utbedres langs traseen.  Hun slo også av en prat med andre som var ute i samme ærend.

Det å være på en vandring slik vi var, skaper fellesskap mellom vandrerne. Underveis hilser vi på hverandre, og slår eventuelt av en prat. Hvor kommer du fra, hvor skal du, hvor lang tid og så videre. Selv om ikke alle er like åpne eller interesserte i å snakke, er det en samhørighet tilstede hvor fellesnevneren er vandringen.

På turen var vi også innom flere merka steder hvor det var satt opp informasjonstavler. Det vi kunne vi lese om stedet og historien, ble supplert av Solveig eller oss andre deltagere med ytterligere informasjon. Dette kunne handle om nedtegninger av historier, om funn gjort i fjellet knyttet til vandringer, og om dyregraver og gravhauger.  Som for eksempel kan jeg nevne at hun fortalte om et funn av så store mengder nedgravde beinrester fra reinsdyr, at det ble fraktet til Kristiania og kokt til lim. Eller at driverne av fjellstuene fikk i oppgave å finne de som var omkommet i fjellet i løpet av vinteren, og sørge for at de ble gravlagt på ordentlig vis.

Merking av ruta

Ruta er godt merket, og det er bare å følge stolpene eller merkene med pilegrimssymbolet som henger i trærne. Og ønsker du et slikt merke selv, la de som er hengt ut være i fred, og kjøp deg et eget når du er innom Eysteinkirka.

Landskapet vi gikk i

Landskapet vi gikk i er relativt flatt, og fra Dovregubbens hall gikk vi langs tørre stier og nylagte klopper. Underveis kom vi til et myrområde med flotte klopper og en flott sittebenk med utsikt over Avsjøen. Området blir kalt Halldisbrua på folkemunne, etter at hun hadde søkt og fått finansiert nye klopper på området. Så om du passerer, sett deg ned på benken, se utover landskapet og tenk på at noen har stått på og lagt til rette for at du, jeg og andre skal kunne vandre akkurat her og uten å måtte vasse i myr. Det gjelder for øvrig hele pilegrimsleden. Veien over Dovrefjell var en av de farligste fjellveiene, , så da derfor gjerne også en tankesveip innom de som gikk før oss, de som ferdes langs leden for flere hundre år siden, og hvordan de kunne hatt det på samme sted.

Ruta fra Dovregubbens hall til Hageseter turisthytte og camping, gikk over myrområder, langs vannkanten via snaufjellet og bjørkeskogen. Et varierende landskap med skiftende flora som gjorde turen mer interessant.

Vi startet på 936 moh, var innom på 998 moh på det høyeste punktet før vi på Hageseter var nede på 915 moh. Her spiste vi middag sammen, pratet om løst og fast før turen fortsatte mot Eysteinkirka. Og forresten, har du ikke spist middag på Hageseter turisthytte, har du virkelig gått glipp av et godt måltid. Anbefales virkelig!

Fra Hageseter til Eysteinkirka var terrenget annerledes, mer skog, mer kupert, opp små bakker, ned og opp igjen. Men like fint! Også på denne strekningen var det godt tilrettelagt, med bruer over bekkene og klopper. Rett nok er noen av kloppene dårlige, men det var ikke noe problem å gå på dem. Det arbeides for tiden med å bytte de ut, igjen i regi av Pilegrimsenter Dovre som igjen fortjener en stor takk.

Blomster (og litt dyreliv) langs leden

Vi så og hørte mange fugler på turen, og der vi stoppet fikk vi også sett litt på blomsterlivet. Navn og bruksområder på blomster ble også løftet fram, og sannelig fant Solveig en sopp som hun tok med hjem.

Jeg hadde med kamera og et lite objektiv (35mm) med makrofunksjon, men det ble litt for lite tid til å ta bilder av blomster underveis. Det som er vist under her er tatt under korte og lengre stopper. Jeg tenker å gå turen igjen, og da utforske området nærmere med større optikk. Kanskje treffer jeg på fjelljoen som satt rett ved siden av stien…

Vesle Hjerkinn

Leden går over Vesle-Hjerkinn, som ligger ca 1,5 km fra Hageseter. Fra 900 tallet var Vesle Hjerkinn et viktig sted for pilegrimene, hvor de kunne få ly i sælehus bygd til dette formålet etter ordre fra Kong Eystein. Dette var for øvrig det første overnattingsstedet som var bygd for ferdafolk og fangstfolk, og stedet var i bruk fram til 1349 da Svartedauden la stedet øde. Jeg har for øvrig laget et innlegg om en forestilling om Kong Eystein i Eysteinkirka i 2024, den kan du se på her: https://grethelindseth.blog/2024/08/17/kong-eystein-av-dovrefjell/

Det er gjort arkeologiske utgravinger, som viser at både fangstfolk, pilegrimer og andre reisende møttes på Vesle Hjerkinn. Mange av historiene herfra kjenner vi igjen gjennom saga, eventyr og teater, som for eksempel det jeg lenker til over. Da Vesle Hjerkinn var i bruk, stod det seks hus her, det største var 10 x 20 meter og hadde tre ildsted. Et av husene er delvis bygd opp igjen med golv, ildsted og den nedre delen av ytterveggene. Det er dette jeg har tatt bilder av under, og vi for et visst inntrykk av dimisjonene når vi sitter der inne. Dessverre har noen av stokkene begynt å råtne, og jeg håper plassen og historien følges opp og ivaretas for ettertiden.

Et par kurisoiter – fjellbibliotek og bytte av hittegods

I Eysteinkirka har de samlet hittegods, som vandrere kan ta med seg videre om de vil. Budskapet til vandrere og besøkende er klart: Take what yuo need, leave what you don’t want (ta det du trenger, legg igjen det du ikke har bruk for). De kan altså legge igjen det de har til overs, som andre kan ha nytte av. Halldis oppfordret oss som gikk til å legge igjen, votter, luer, sokker om vi hadde til overs – en veldig fin tanke som varmer både når man gir og for de som tar det i bruk. Eysteinkirka er forresten åpen på dagtid i sommermånedene, så det er bare å stikke innom!

Etter en kort tids vandring ved Avsjøen, gikk vi oss på et fjellbibliotek hvor man kunne sette igjen bøker, og ta med en videre. Det var skikkelig gjort, med innglasset boks for bøkene. Anbefales også på andre vandringsruter.

Vi nærmer oss målet

Turen fra Hageseter til Eysteinkirka er 5 km lang, og tar ca 1,5 time. Vi brukte lengre tid, dels siden vi hadde en lengre stopp på Vesle Hjerkinn, og dels fordi vi hadde en siste historierast kort tid før ankomst.

På slutten av turen kom vi først inn på gamle E6 som går parallelt med dagens, og deretter på gamle Kongevei som også ligger i samme område.

Kongevegen over Dovrefjell er Norges første offentlige kjøreveg for hest og vogn, og ble bygd fra slutten av 1600-tallet og gjennom 1700-tallet. Veien ble bygd på befaling av kongen, og ble derfor kalt Kongevegen. Med tanke på at folk har ferdes over Dovrefjell til fots eller ridd i tusenvis av år, må byggingen av vegen ha vært til stor nytte for alle ferdafolk.

Vi går over enga ved Hjerkinn Fjellstue som kalles Kirkebakken. Her kan det ha stått en kirke, for ifølge fortellingene var det en kirke i skråningen nedenfor dagens fylkesvei mellom Hjerkinn og Folldal. Den ble brent under reformasjonen i 1536.

Eysteinkirka

Eysteinkirka vi kjenner i dag, stod ferdig i 1969. Kirken har fått navnet etter kong Eystein Magnusson som var konge i Norge i perioden 1103-1123. Som jeg tidligere nevnte var det han som bygde sælehus på Dovrefjell. Han gjorde mye annet for folket i landet også, samtidig som broen Sigurd Jorsalfar var ute i verden og herjet. I en mannjamning (der man sammenligner bragder) mellom brødrene skal disse ordene ha falt: «På Dovre lot jeg bygge fjellstuer. Her frøs mange reisende i hjel før. Det er kanskje småting, men Norges folk er bedre tjent med at jeg bygger fjellstuer enn at du i Serkland slaktet blåmenn og sendte dem til helvete». Du kan lese mer om kirka på Eysteinkyrkja – Dovre kyrkjelege råd.

Eysteinkirka ligger på oversiden av fylkesveien, og når vi passerer den er det en kort tur gjennom skogen før vi tok fatt på den siste kneika opp.

Den så tung ut, men var lett å gå med tanke på at vi straks var framme. Vel oppe på kirkebakken, ble vi ønsket hjertelig velkommen av vertskapet.

Jeg tok et par bilder av kirken innvendig, før vi satte oss til bords og spiste kveldsmat. Jeg takket for meg etter dette, selv om jeg gjerne skulle vært med på midnattsmessen og litt vake, for å bygge opp under og forsterke opplevelsen fra dagens vandring. Kanskje neste gang?

Kongefestivalen

Vil du vite mer om hva som skjer på Dovrefjell den kommende tiden? Pilegrimsenter Dovre arrangerer Kongefestival i tiden 6-9.august 2026. Her blir det mange aktiviteter for store og små, som vikingdag på Hageseter, kunstutstilling og foredrag på Fokstua, fortellerstund for barn, vandreforedrag til Vesle Hjerkinn, og flere konserter i Eysteinkirka. Sjekk ut programmet på Program — Kongefestivalen.

Kunne du tenkt deg å gå pilegrim eller ta en lengre vandring?

Du kan lese mer om hvordan du kan forberede turen din på denne siden: Pilegrimsleden | Planlegg turen din Har du spørsmål, vil sikkert et av landets pilegrimsentere kunne bistå. Er du usikker på om dette er noe for deg, så bli med på en felles vandring slik jeg ble.

Vi møtte forresten fire damer som var på langtur, men som delte opp etappene og tok litt hvert år. Det startet vandringen under pandemien, og var nå kommet til Dovrefjell. De skulle gå til Gjevilvasshytta i år, og fortsette neste år slik at de kom i mål i Trondheim enten i 2029 eller i 2030. En fin måte å gjøre det på, i stedet for å ta alt på en gang. I 2030 er det jo også 1000 år siden slaget på Stiklestad, noe som skal markeres: Forside – Nasjonaljubileet 2030

Noen tørre fakta om turen til slutt

Om turen fra Dovregubbens hall til Hageseter

• Avstand langs pilegrimstien er 8,7 km
• Vi brukte totalt 3 og 10 min
• Tid i bevegelse: 2 t 5 min
• Total stigning 153 m
• Høyeste punkt 998 moh
• Laveste punkt 919 moh

Om turen fra Hageseter turisthytte til Eysteinkirka

• Avstand langs pilegrimstien er 5,36 km
• Vi brukte totalt 2 og 14 min
• Tid i bevegelse: 1 t og 12 min
• Total stigning 147 m
• Høyeste punkt 971 moh
• Laveste punkt 905 moh

Takk til deg som leser!

Dette ble et lengre innlegg enn jeg hadde tenkt. Til deg som har vært med helt hit, vil jeg derfor rette en stor takk!

Jeg skulle gjerne hatt med mer informasjon om området, historien og tankene mine underveis, men det ville blitt for mye 😀 Jeg har heller lagt inn lenker til diverse sider som du som leser kan klikke deg inn på, og se mer selv.

Sånn for øvrig har alle som er avbildet og kan kjennes igjen, godkjent at de ble tatt bilder av og lagt ut her på bloggen.