På grunn av isbjørnfaren, er det ikke lov å gå utenfor den sikre sonen rundt Longyearbyen, uten å samtidig ha med våpen. Siden vi ikke har det, ei heller tillatelse til å bruke det, hadde vi derfor booket oss turer med reiseselskap nesten alle dagene. 

På dag tre ble vi med Seeandexplore, som også guider på fototurer. Vi ble hentet lørdag morgen, og ønsket velkommen på tur av Terje. Han er også naturfotograf, noe som passet perfekt for oss som også var på fototur. Sjekk gjerne og følg Instagramprofilen til Terje, han tar utrolig flotte bilder!

Vi kjørte først utover Bjørndalen, og underveis fikk vi høre om fugle- og dyrelivet i området. Vi stoppet et stykke inn i dalen, der jeg har sett polarreven tidligere år. Vi så den jo ikke dagen før, men nå kom den sannelig løpende gitt.

Da vi satte oss ned, kom den nærmere og nærmere. Den snuste rundt på bakken, og innimellom så det ut som den spiste noe som lå der. Det er dessverre noen som legger ut åte for å få reven til å komme på fotohold, og vi lurer på om ikke det var gjort akkurat her.  Vi fikk likevel et godt møte den lille reven, før den tuslet oppover lia.

Da den gikk, fortsatte vi på veien innover i Bjørndalen til fots. Vi gikk helt til der veien endte ved et nedlagt gruveanlegg. Jeg har vært nesten like langt inn i dalen en gang tidligere, men da med bil. Som jeg skrev om i forrige innlegg, er veistandarden helt elendig. Men for to år siden var vi seint ute med leie av bil, og fikk en Toyota Hi Ace som helt klart sang på siste verset. Den var i så  gæli dårlig forfatning, at jeg fant ut at vi like godt kunne kjøre på deler av veiene som jeg aldri i verden ville kjørt med andre biler.

Noen mobilbilder fra området ser du under. Øverst er utsikt mot Isfjorden, mens de to nederste er motsatt vei – altså innover Bjørndalen.

Det var litt fint å få sett enda lenger inne i dalen og vi møtte både tjuvjo og reinsdyr med kalv. 

Jeg er jo ikke så ivrig på fuglefotografering, selv om jeg det siste året har tatt en del bilder av nettopp fugler. Så det var en stor seier for meg at jeg greide å få bilde av tjuvjoen i full fart rett mot meg!

Flere arrangerer guidet turer som går innover i Bjørndalen, og vi så folk som bittesmå prikker i det store landskapet. Vi valgte å droppe en slik tur, og heller gå tilbake og se etter reven.

Og reven var ikke så langt unna, og denne gangen var den enda mer nysgjerrig enn på formiddagen. Så nysgjerrig at teleobjektiv med 560mm var for mye. Og teleobjektiv med 400mm ble også for mye… så til slutt måtte jeg hente 70-200mm i bilen. Og deretter tok jeg opp mobilen og fortsatte å ta bilder med den. 

Terje fortalte at det er tre rever som holder til i området, hvor den ene er ganske vant til folk mens de to andre ikke er like vant. Dette var nok den som var vant folk, siden den kom så tett på. Under er to bilder tatt med mobilen. Selv om den var veldig skvetten av seg, kom den ganske så nære når vi lå i ro på bakken.

Vi kasta småstein foran reven, som den undersøkte nærmere. Mulig den ble en smule skuffet da den oppdaget at steinen ikke var spiselig… Hvertfall snudde den ryggen til og tuslet oppover lia igjen. Da var det tid for å se nærmere på et par reinsdyr som også holdt til i området.

Vi tok også en rask tur opp til Frølagret, hvor det skulle vært sett svalbardrype. Den var ikke å se da vi var der, men snøspurven satte seg pent til, og ble en slags erstatning for manglende rype.

Før vi avsluttet den guida turen, dro vi til hundegården i Adventdalen, hvor vi fikk se en smålom som lå på reir noen få meter fra veien. Jeg hadde jo sett den da vi kjørte forbi dagen før, men trodde virkelig ikke det jeg så. Kunne smålomen virkelig holde til så nære veien liksom? 

Vi gikk ut av bilen, og stod først på veien og kikket før vi gikk litt nærmere halvøya fuglen lå på. Der satte vi oss ned, og bare observerte. Mens vi satt der, kom den andre voksne opp fra vannet med noe i nebbet som så ut som pappbeger. Mens den åkket seg oppover, kom det sannelig en liten kylling ut fra vingene til den andre voksne. Tenk det da, å få sett en så liten og nett fjærball! Men pappbeger eller annet søppel er ikke mat for små kyllinger…

Etter en liten stund forlot vi den lille familien, vel vitende om at vi kom til å dra tilbake neste dag.

Siste bilde fra den tredje dagen er av et utsnitt fra landskapet.