Dette var det klare rådet vi fikk den andre dagen i Vesterålen. Og det skulle vise seg å være et godt råd.
Etter å ha saumfart området på returen fra Nykvåg og Hovden til Fjordcamp, var vi klare for offisiell åpning av landstreffet fredag kveld. Først ute var BioFotos leder Heidi Mellingen, som ble etterfulgt av inspirasjonsforedrag ved Torbjørn Martinsen (søk ham gjerne opp). Etter foredraget hadde BioFoto Nordland, som var arrangør, lagt opp til tur under midnattssola. Og beskjeden vi fikk var klar: er det en kveld du skal være ute, er det i kveld!
Full av ideer og inspirasjon etter bildevisning og foredrag, gjorde vi oss klar for tur til Bufjellet, som ligger langs veien til Nykvåg og Hovden. I følge turleder var det en slak oppoverbakke til toppen, en sannhet med visse modifikasjoner tenkte jeg, som jo hadde kjørt forbi stien samme dag.
Men vi la i vei, og gikk rolig oppover. Noen partier var absolutt brattere enn slakk oppoverbakke, og beskrivelsen kommunen har laget passet bedre: her står det at det er ganske sterk stigning enkelte steder, men forholdsvis greit å gå. Og det var det, og alle kom opp uten problemer. Det var heller ikke så høyt fjell, bare 210 moh, men utsikten var formidabel utover havet, Nykvåg og Hovden. Og mens vi nøt lyset, utsikten og ventet på midnatt, gikk noen videre til neste topp – helt perfekt for oss som ble igjen – se bilde under. Flere av oss foreviget også noen blomstertuer i området, og i det lyset var det helt nydelig!
Og som du ser, var biofotingene i fritt dressur på hele platået.
Vi trodde faktisk at sola ville «gå ned» bak skyene du ser på bildet over og begynte å gå tilbake. Det var nok litt dumt, for skyene forsvant… Men vi hadde hatt en fin opplevelse der oppe, og bedre skulle det bli! Under ser du litt av stemningen på nedturen.
Heiloen var også ute og gikk, og holdt oss med selskap. Siden formålet med turen var å ta bilder av havet og sola, hadde jeg ikke med annet i sekken enn en 24-105 og 70-200mm. Jeg sier meg derfor fornøyd med de bildene jeg fikk, selv om jeg gjerne skulle hatt den på nært hold når lyset var så fint. Likevel fint å se heiloen gli inn i landskapet. Og det må sies at bildet under er beskjært ca 1/3 av opprinnelig størrelse.
\Vi fant også en liten orkide, nærmere bestemt vårmarihånd. Det er en av orkideene som blomstrer tidlig, og er ganske vanlig i kyststrøk, nord til Nordland. Den er fin å se på, men lukter sterk som kattepiss så den fikk stå i fred.
Vel nede ved bilene, kjørte mange av oss videre mot Nykvåg og Hovden. Vi kunne jo ikke sove bort den fine sommernatta. Alle kjørte vi sakte, sakte bortover landskapet, på utkikk etter heilo og rype og annet som var ute på nattestid. Og for et lys midnattssola gir!
Under deler jeg noen bilder av rypa. Den kom vi igjen så tett på, at vi lurer på om det var samme fugl som vi møtte tidligere på dagen som også bare lå i ro.
Bildet under sendte jeg inn til fotokonkurransen som ble arrangert under landstreffet. Jeg fikk førsteplass i klassen Ville, vakre Vesterålen. Stas!
I Nykvåg var det stille, og vi kjørte like sakte utover mot Hovden. Her fikk jeg faktisk enkeltbekkasin på brikken. Den er sky, og jeg fikk ikke tatt bilder innenfra bilen siden den satt på den andre siden av veien. Ettersom bilen er utmerket fotoskjul, gikk jeg likegodt ved siden av bilen mens den kjørte sakte framover. På den måten kom jeg såpass nært at bildet ble greit, også etter beskjæring.
Etter hvert begynte sola å lyse opp mer og mer, og dette bildet fra Nykvåg ble tatt kl 03. Da var det på tide å returnerer til senga, for det var tross alt en dag neste dag også.
Vel… da vi kom tilbake til Fjordcamp var det så utrolig fint at jeg måtte ta en runde først:
En liten ting til: jeg var rimelig trøtt da jeg gikk og dusjet etter vi var kommet tilbake. På vei tilbake til campingvogna kastet jeg blikket til venstre og så ugle. UGLE! Jeg som har drømt om å se ugle i flere år! Der og da forsvant trøttheten på et blunk og jeg bråvåknet. Jeg krøket meg ned for å gjøre meg så lita som mulig (se det gjerne for deg!), og listet meg rolig framover og kom meg i skjul bak en hyttevegg. Jeg tenkte hva gjør jeg nå – jeg hadde jo ikke med noe som helst av kamera, og det var en ugle!
Jeg måtte bare sjekke, og kikket forsiktig rundt hjørnet. Ugla satt fortsatt på samme plass – og det viste at den var av plast 😀
Og jeg måtte forevige den neste dag.
grethelindseth.blog 