Det er lenge siden jeg har lagt ut innlegg her, men nå er jeg her. Tanken er at jeg fortsatt skal dele ulike turer og opplevelser jeg er på. Fotografering er fortsatt en kjær hobby, og det blir derfor mye bilder. Jeg er fortsatt glad i å skrive, så derfor blir det også noen medfølgende ord. Jeg ser at denne fotobloggen også er mitt «historie arkiv» så jeg skriver like mye for meg selv, som for andre.

Årets første innlegg er fra en tur til Vega første helga i juni, en tur hvor fotografering, fellesskap og sosialt samvær var viktig.

Kort om Vega

Vega er også verdt å besøke for sitt unike kulturlandskap med ærfugltradisjon. Det var blant annet ærfugldriften, som satte Vega på UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv i 2004. Videre har du Ravnfloget Via Ferrata og Vegatrappa, som med sine 2000 trinn frister mange. Vil du vite mer om hva du kan se og gjøre på Vega, kan du sjekke denne siden: Å gjøre — Visit Vega

Hvorfor tur til akkurat Vega?

Jeg (og mange andre) er medlem i BioFoto, en forening for oss som liker fotografering og natur. Det er flere lokallag i Norge, og jeg er med i BioFoto Midt-Norge.

Samholdet og trivselen er stor, ikke bare i mitt lokallag men også på tvers mellom lokallagene. Så da BioFoto Nord-Norge inviterte medlemmer fra andre lokallag med på deres medlemstur til Vega i juni, var jeg rask på labben, og meldte meg på sammen med et par gode fotovenner. Vi var i Vesterålen på landstreff i 2025, og var blitt kjent med mange som vi ville treffe igjen. Jeg har lagt ut noen innlegg fra den turen tidligere, så det er bare å kikke litt nedover lista over innlegg.

Jeg har vært på Vega en gang tidligere, og du kan lese om det her. Siden den gang har jeg ønsket å dra tilbake, og utforske øya mer.

Første del av turen

Turen startet for min del på onsdag kveld, da jeg kjørte til Snåsa hvor jeg overnattet. Etter å ha planlagt turen videre ved hjelp av google maps, fant vi ut at vi kunne kjøre om ferja Holm- Vennesund, og spare tid. Derfor startet vi tidlig torsdag, og satte kursen mot Holm-Vennesund. Før ferja ut til Vega kl 13.40 måtte vi lade bil i Brønnøysund, noe vi la inn i beregningen.

Jeg kjørte elbil med ca 45 mil i rekkevidde, og visste at det var dårlig med hurtigladere på Vega (ingen faktisk). Vi måtte derfor starte fra Brønnøysund med fullt batteri/rekkevidde, slik at vi skulle få mest mulig kjørelengde ute på øya. Alternativet var å lade på «sakteladere» som ville ta en del tid.

Vi la i vei og kjøreturen utover gikk greit. Akkurat passe med trafikk og vi lå godt an med tanke på ferjetider. Helt til vi så en trane som stod helt perfekt til i en eng av løvetann. Se for deg den gule bølgende enga, og en trane som står perfekt plasser i den? Vi så det tydelig for oss, stoppet bilen på første mulige avkjørsel, hentet fram fotoutstyret fra bagasjerommet, og snudde og kjørte tilbake. Selvfølgelig hadde fuglen flyttet på seg til vi kom tilbake, og det ble ikke noen bilder. Jeg tipper denne ekstra sløyfa tok 10 minutter – akkurat den tiden vi ikke rakk ferja med. Heldigvis var det ikke mer enn 20 minutter å vente på Holm før vi kunne kjøre om bord i neste ferje og komme oss over til Vennesund. Hadde tranen vært der vi ville, hadde vi brukt mer enn 10 minutter, det er sikkert.

Fra Vennesund gikk turen også fint, og vi stoppet på Salhus i Brønnøysund for ladning. Mens bilen stod der ruslet vi til en butikk og kjøpte oss litt å spise mens vi ventet. Været var upåklagelig, sol og 20 grader.

For å ha mest mulig kjørelengde, ville jeg starte med fullt batteri fra Brønnøysund. Siden vi mistet litt tid med den tranen, og vi måtte rekke ferja kl 13.40, ble det litt knapt med tid til ladning. Jeg stod der og kikket på klokka og vurderte når vi MÅTTE kjøre fra Salhus for å rekke ferja. Fem minutter igjen, tre minutter – og da det var 98% satte jeg meg i bilen og vi suste avgårde. Selvfølgelig viste det seg å være veiarbeid og 50 km/t sone det meste av veien utover, noe jeg antar Google maps hadde tatt høyde for da jeg fikk anslag om tidsbruk. I hvert fall beregnet appen at vi skulle komme fram tre minutter før avgang. Vi brukte ett minutt lengre tid enn beregnet, og var siste bil om bord, to minutter før avgang. Da var det to fornøyde damer som satt i bilen, for neste ferje gikk ikke før om to timer….

Om bord møtte fikk vi hyggelige gjensyn med flere kjente som også skulle på medlemstreffet. Veldig hyggelig!

Basecamp Vega – vår base under oppholdet

Vel framme på Vega kjørte vi tvers over øya og ut til Basecamp Vega som skulle være basen vår for helga.  Vi bodde i eahus, det vil si hytter oppe i lia som var formet som husene som bygges til ea’en (ærfuglene).

Vi fikk en hytte på 9 kvm med nydelig utsikt, stor platting og en sittebenk. Inne i hytta var det to senger på 90 cm og ikke noe mer. Den ene sideveggen kunne åpnes, og fungerte som tak om det regnet og ga oss ekstra rom. For å komme opp til hytta måtte vi forsere to trapper, en på 58 trinn og en liten med 7 trinn. Til sammen 65 trinn opp – og 65 trinn ned. For å si det sånn – jeg valgte å ta med kun det jeg trengte opp fra bilen og lot resten ligge igjen.

Etter å ha kommet i orden, var det tid for å nyte utsikten og det fine været.

Ut på tur

På ettermiddagen kjørte vi inn til Gladstad og spiste middag og handlet litt, før vi dro ut på fototur. Det var utrolig mye storspove å se og høre. Vi satt inne i bilen og tok bilder, og disse bildene er ikke tatt av meg, men av May som satt i baksetet og hadde bedre sikt til spovene enn jeg. Takk til deg May for god hjelp!

Mens vi stod der, stoppet faktisk to personer og spurte om vi trengte hjelp. Vi takket for omtanken, og fortalte som sant var at vi tok bilder av fugler i åkeren. Vi opplevde det samme et par dager senere på et annet sted, da vi seg framover i bare 5 km/t og stoppet hver femte meter. Utrolig fint gjort av de fastboende vil jeg si!

Etter felles møte for alle deltagerne på kvelden, dro vi ut på tur igjen. Først til et felt med masse flott myrull, hvor det var myrull i alle retninger, og det var bare å legge seg ned og finne det fine lyset.

På tur utover til rullesteinstranda, var det bare å stoppe bilen, for å ta bilder. Det var vi ikke alene om heller 🙂 Legg merke til hvordan man parkerer på smale veier, når det dukker opp motiv 😀 Og se det lyset da!

Vi fikk også flere møter med storspover, og sannelig satt en liten hareunge i gresset og kikket. Da var sola gått ned, og det var et fint fotolys, men ikke så egnet til å ta bilder av noe i fart hvor du trenger korte lukkertider.

Et rådyr kikket opp på oss før det beitet videre, fikk også bli med hjem på brikken.

På tur tilbake fra rullesteinstranda, så vi noe rødt inne mellom trærne. Det var så intens at vi trodde det var slått på et lys i skogen. Det var det ikke, det var faktisk sola som skinte de siste intense strålene før den gikk ned bak skyene. Under ser du noe av lyset gjengitt. Se hvor intens det er!

Himmelen var gulrosa, og bølgene rundt silanadparet ble også rødrosa.

Under er et bilde av Basecamp Vega med eahusene oppe i ura. Hyttene er bygd inn i naturen, uten å ta ut noe stein eller andre inngripende tiltak. Ærfuglhusene står på treplattinger som er tilpasset terrenget, og mellom hyttene er det gangbaner og trapper slik at det er enkelt å bevege seg. Vil du vite mer om plassen, kan du se her Base Camp Vega | Overnatting og aktiviteter på Vega

Det siste bildet denne dagen ble tatt med mobil, og utenfor hytteveggen vår. Med dette på netthinna, var det godt å finne senga.

Takk for følget hit.