BioFoto inviterer medlemmene til landstreff, og arrangementet går på rundgang mellom lokallagene. I 2025 var landstreffet lagt til Vesterålen: https://biofoto.no/category/landstreffet/landstreffet-2025/

Min bedre halvdel dro i forveien med campingvogn og bil, mens jeg skulle komme etter med buss, tog, buss og til sist bil. En samlet reise på 16 timer. Hva jeg tenkte på da jeg syntes dette var en god løsning er jeg usikker på, men sånn ble det.

Turen startet litt dårlig, med en lokalbuss som ikke kom, og alt tydet på at jeg ikke kom til å rekke toget – selv om jeg dro hjemmefra 45 minutter før togavgang og bussturen tar 20 minutter. Da det heller ikke var drosjer å oppdrive som kunne få meg til jernbanestasjonen før kl 8.25 var gode råd dyre! Akkurat da kom min gode nabo kjørende, og jeg slengte ut tommelen som signal om å få haik. Og med det rakk jeg toget med god margin. Noen ganger er det fint å ha litt flaks!

Togturen fra Stjørdal til Fauske tok 8,5 t, og gikk forbausende fort sånn sett i ettertid. Timene gikk med til strikking, lydbok, en lang dupp og bare det å være i ro. Planen var å ta bilder underveis, særlig av landskap og ved hjelpe av filter og lange lukkertider. Dessverre fikk jeg ikke et helt vindu på toget, slik at jeg ikke fikk sett framover som ønsket.

Etter å sittet mer og mindre i ro hele togturen, var det utrolig godt å strekke på beina da jeg kom til Fauske. Jeg ser ikke bort fra at noen lurte på hva jeg drev på med der jeg gikk raskt fram og tilbake langs perrongen en halv times tid. Kamera fikk samtidig luftet seg litt.

Grunnen til behovet for litt bevegelse var todelt; vi er med på Sykle til jobben aksjonen på arbeidsplassen min og jeg ønsket å få mine daglige poeng – og jeg måtte røre meg før neste økt på buss som var beregnet til 5,5 time.

For fra Fauske til Sortland ble det buss, før jeg ble hentet i Sortland og kjørt med bil til Fjordcamp i Vesterålen. Denne turen tok «bare» 45 minutter, og underveis skulle jeg prøve å ta bilde av et gammelt hus ved et vann langs veien . Innstillingene ble testet en tunnel, mens bilde av huset ble det ikke noe av.

Vel framme på Fjordcamp gikk det rimelig rundt for meg, og det var godt å finne senga i campingvogna. Etter en liten tur ut med kamera vel og merke. For med denne utsikten, måtte jeg en tur ut før jeg tok natta.

Både landskapet og lyset lovet godt for gode fotoopplevelser de neste dagene! Og med lyden fra rypesteggen som markerte territorium like ved campingplassen, var det godt å sovne.