Vi har vært tilbake på Bjørnsund, og heldige som vi er, har vi også venner og familie å besøke der ute. Når de er der da vel og merke, for øya har ingen fastboende. I dag brukes husene som feriehus, og det er skikkelig idyllisk å rusle rundt i de smale gatene, hilse på de man møter, alt mens sola skinner. Det er vanskelig å se for seg at innbyggerne på øyene ble utsatt for den største tvangsflyttingen i norsk etterkrigshistorie tidlig på 1970-tallet. En årsak var at kommunen ikke ville legge inn vann. Tenke seg det!

Om Bjørnsund

Bjørnsund består av tre øyer; Nørdre-, Søndre og Hammarøya. Øyene kalles Nore, Søre og Hammarøya. I tillegg har vi Moøya som fyret står på, som er forbundet med Hammarøya via molo.

Øyene ligger i Hustadvika – et åpent havstykke mellom Molde og Kristiansund, beryktet for sine holmer og skjær – og gjerne dårlige vær. Flere skip har forlist i området, og mest kjent er kanskje Rokta-forliset i 1938. Av nyere dato har vi cruiseskipet Viking Sky, som vi kunne følge på TV-skjermen, da det nesten forliste i 2019.

Selv om man i etterpåklokskapens syn, kanskje tenker at beslutningen om tvangsflytting var feil, så har ikke livet på Bjørnsund vært bare idyll. Rundt omkring år 1900 bodde det 5-600 mennesker her. Livet var hardt, og inntektene kom fra fiske eller sjøfart. På øyene var det egne fiskemottak som sikret inntekt til mange familier, og her måtte alle ta et tak, både små og store. Mens noen arbeidet på øyene, reiste andre utenriks, og var borte i lange perioder av gangen. Havet ga, men krevde også, og mang en familie mistet en eller flere av sine til havet, og med det inntektskilden sin. Det må ha vært forferdelig…

Min bedre halvdel har vokst opp på Søre Bjørnsund, og vi besøker derfor (bare) Søre Bjørnsund. For syns skyld tar jeg med et par bilder fra Nordre Bjørnsund også, begge tatt fra båten – ett da vi dro utover og det andre på hjemturen. Leirskolen ligger på Nore, for de som kjenner til den.

Søre Bjørnsund

Søre Bjørnsund oser av idyll og sommerlig atmosfære, også denne julidagen da vi var der. Tåka lå lett over øyene da vi gikk utover, men sola skinte og tåka forsvant. Om du ser på innlegget fra en tidligere tur, så ser du at mange av bildene er like. Øya er ikke større enn at det blir de samme motivene som blir med hjem.

De første husene vi ser på Søre når vi nærmer oss havna, er de på bildet over. Nede ved sjøen står også en staut kar i jern; det er fiskeren «Ludvig» som står som et evig minnesmerke over alle karene på Bjørnsund som trossa vær og vind for å sikre inntekt til familien. På Nore står to andre minnesmerker, en skulptur av en isbjørn som er minne over alle de som er omkommet på havet. Den andre er en skulptur av en dame, som ser mot fastlandet. I tillegg til «Ludvig» er det satt opp et minnesmerke til på Søre, over de konkrete personer som er omkommet på havet. Teksten på steinen er ganske sterk:

En erindring angaaende den sørgelige afgang på hav og veir ved beboende i Søre og Nøre Bjørnsund i aaret 1821.

Bitter drikke for de enker,

som med faderløse smaae

sidder med beengstet hjerter

græder, sukker, tenker paa:

hvad vil blive nu til brød

min forsørger er bort – død

Midlerne vi sammen trælled

er af havet alt fortæret

***

Gjennom årene har jeg blitt fortalt om episoder, jeg har hørt historier blitt fortalt og ikke minst har jeg lest om livet på øyene. Gjennom denne kunnskapen, blir besøket sterkere også for min selv om jeg aldri har bodd der selv.

Under en av husklyngene på Søre, og midt i denne vokste min bedre halvdel opp. Her var det trangt og lytt mellom husene, og alle bidro med sitt til at samfunnet gikk rundt. En kan jo tenke seg at her var det ikke lett å stikke seg unna for å være alene. Huset øverst til høyre var forresten skolen for barna som bodde på Søre. Etter hvert måtte de over til Nore for skolegang og senere til fastlandet. Det innebar hybeltilværelse fra tidlig alder.

Under er noen bilder fra havneområdet. Da den skulle bygges, tømte de bassenget for vann ved hjelp av nybygde murer og pumper. Med handmakt grov de ut havnebassenget, slik at det ble dypere. Det var arbeidslag som reiste rundt og bygde havner rundt omkring.

Husene som «klorer» seg fast til holmer og skjær tas godt vare på, noe som er nødvendig med tanke på at storhavet ligger utenfor øyene. En liten miniatyrby er også bygd. Jeg synes å huske det var flere hus for noen år siden, men det skulle bare mangle om ikke noen av de små husene blir tatt av sjøen en gang i blant.

Klatreveggen kan vi ikke huske å ha sett før, men vi kan ta feil eller ha oversett den. Bak veggen er et naturlig klatrestativ, mens like ved kan man også klatre ned til et gjengrodd naust.

Under legger jeg et knippe bilder fra en rundtur. Tåka kom tilbake på turen, men forsvant fort igjen.

Og med det har vi gått runden vår, blitt påminnet mennesker og historier, og blitt oppdatert på det vi har glemt. Det ble mange bildeminner denne gangen. Sånn må det bli når hvert hus, hver krok gir en påminnelse om historier og opplevelser.

Takk for oss for denne gang!

Hvordan komme seg til Bjørnsund

Rutebåten som i mange år har kjørt faste ruter er innstilt, og du er derfor avhengig av annen transport utover. Dersom mange nok (minst 6) bestiller tur, sørger Bud Camping for turen utover. Hvis ikke kan du gjøre som oss, og bestille privat skyss. Verdt hver eneste krone.