16.august 2022

Det siste bildet fra kvelden før, ble tatt kl 00.47 – og det første neste morgen kl 06.47. Med tanke på at det også er litt arbeid å pakke ned, forberede neste dag og komme i gang igjen – så er det lett å skjønne at det ble en kort natt. Men når det er midnattssol hele døgnet, har det ikke så mye å si.

Da vi våknet gikk vi fortsatt langs Austfonna, men retningen var skiftet fra øst, mot nordøst. På venstre side lå fortsatt breen, men landskapet ellers var endret. Der vi dagen før gikk i nesten rent farvann, gikk vi nå mellom isflak og isfjell, og sjøen var generelt dekket av isslush. Isflakene og isfjellene var av ymse størrelser, og noen tilsynelatende større enn båten…Med tanke på at det er 10% av isfjellet som er over vann, så kan vi trygt si at skjebnen til Titanic innimellom sveipet innom tankene mine.

Lyset skiftet, og var helt spesielt, slik jeg har opplevd det flere ganger de siste dagene. Og lyden. Den var så snedig. Helt stille, men samtidig ikke. Nå ser jeg bort fra motorduren fra båten da. Men det var en slags tom stille lyd, som var snedig. Og tenk på det, det eneste som laget kunstige lyder der oppe var vi – og en båt til som lå lenger bort. Ellers var naturen urørt. jeg kjente på et snev av tanken på at vi «ødela» noe, og samme følelse sitter jeg med nå når jeg legger ut disse bildene.

Vi så også noe som ble kalt jordisfjell (bilde til venstre under), men jeg har ikke funnet hva dette er eller hva det er laget av i tillegg til is. Under er et bilde av isflak med den røde jorda på, og her ser du også det som er under vannet.

Litt mer bilder av isen vi gikk langsmed og gjennom

En enslig sel

Men vi gikk rolig, og sjøen var speilblank. Vi satte ute på dekke og kikket etter isbjørn og sel. Begge deler er ofte å se i dette området, og vi var heldige og fant en sel som lå bedagelig på et isflak. Vi gikk ikke i zodiakene da vi så den, men den var rolig også da båten nærmet seg.

Seilas i isslush omgitt av is i mange farger

Krykkjer og enda flere krykkjer

Et siste krampetak med kamera

Da kvelden kom, ar jeg ganske sliten. Jeg gikk derfor til sengs. Der var jeg ikke lenge, for plutselig skiftet iskanten utseende, og jeg måtte ut og se. Disse tårnene minner meg om Ringenes herre eller noe sånt, og var ganske så spesielle å se på. Etter en stund bestemte jeg meg for at nå var nok nok, det ville komme en ny dag neste dag – og jeg sovnet godt.

Dagens lille funfact

• jeg kom hjem med 2163 bilder fra denne dagen
• 740 bilder av krykkjer i alle former
• jeg tok ca 200 bilder av den selen – jeg trenger 2-3 stk siden den lå i ro på isen
• jeg fortsatte å ta bilder av breen selv om lyset var borte – når skal jeg lære?
• noen er av den oppfatning at man ikke kan få nok bilder av krykkjer. Jeg tenker at det kan man lett få