15.august 2022

Dette var dagen da opplevelsene stod i kø. Det startet med isbjørn, og beskjed om å gjøre oss klar til tur i i zodiaken snarest. Deretter var vi innom et fuglefjell, før dagen ble avsluttet langs en 18 mil lang isbre.

Møte med isbjørn

Vi våknet av at båten lå i ro uten motor på. Vi skjønte det var noe på gang, ettersom mannskapet hadde sagt dagen før at dersom de så isbjørn så ville vi bli vekket allerede kl 06.  Vi våknet til isbjørnvarsel rundt klokka 8 og vi kom oss opp og ut i en fart lell. Jeg tror nesten vi droppet frokosten denne dagen også, for nå var det isbjørn som gjaldt.

Langt inne på land så vi to isbjørner som lå og i ro. De lå bak i grusrygg som hindret oss å se dem godt. Et par tre bilder ble det heldigvis av dem.

Og plutselig så vi tre isbjørner til, ei binne med to unger som var på vei mot de to andre. Det trenger ikke alltid å gå så bra, men de tre siste gikk rundt de andre ned til vannkanten. Her vasset de uti vannet og la seg ned. Det var snedig å se på, alle tre dukket under og lå der og så ut som hvite pelskledde steiner.

Fem isbjørner på ett bilde er ikke så aller verst, selv om det er en smule dårlig kvalitet 😀

De tre isbjørnene badet, og det så ut som de drakk saltvann før de gikk på land og spiste på et kadaver. Binna var ganske tynn,  men hun hadde to unger, og hun ammer dem til de er to år så det var kanskje ikke så rart. Den ene ungen tror jeg var en gutt, for den spiste hele tiden. Litt sånn typisk gutt i tenårene appetitt. Den andre ungen spiste også, men tok pauser og gikk ved siden av binna. De to la seg også ned og slappet av – alt mens den andre hele tiden spiste.

Ei ismåke satt på land og fulgte med. Og se de fargene i fjellet da!

Det var blikkstille vann, og under ser du den andre zodiaken med M/S Malmø bak. Det var god plass til både fotografer og utstyr i begge båtene. Det er det ikke alle reiseselskap som har, og det bør du sjekke om du skal på en slik tur.

Vi måtte etter hvert gi oss, og kanskje var det bra. Vi var her ca 3 timer og jeg tok 2000 bilder.  Hvert bilde skal tross alt sees på, vurderes om det er verdt å bevare og deretter redigeres. Jeg prøvde å tenke at det begrenser seg hvor mange bilder jeg trenger av isbjørn som spiser på et kadaver. Like vel ble det altså 2000….

Fuglefjellet

Da vi kom tilbake til båten, forflyttet vi oss til Alkefjellet i Hinlopstredet. Etter en kjapp lunsj, var vi på ny ute i zodiakene. Under ser M/S Malmø sett fra zodiaken.

Alkefjellet var digert, og vi ble ganske så små der vi satt i båtene under fjellet. Og det fjellet, det var så fint! Det var hyller og sprekker hvor det var fugler overlat. I sprekkene var det store steiner som var kilt fast, og mye var dekket av en intens grønn farge.

Vi så mengder med polarlomvi både i fjellet, ute på sjøen og på isflak. Det skulle ikke store isbiten før det satt noen fugler på den. Andre fugler fløy fram og tilbake, både langs vannet og inn og ut av fuglefjellet.

Vi fikk også sett polarmåker. Det var tilløp til drama, da to polarlomvier sloss så vannet sprutet rundt dem. Vi så også polarlomvier som hadde tapt kampen, og som var blitt et herremåltid for polarmåker. Det er naturens gang og opprydding skjer tvert.

Det var trangt om plassen på hyllene i fjellet.

De var ikke skvetne lomviene, og satt i ro også når vi skled forbi.

Når ungen er klekket er det far som tar over resten av oppfostring av polarlomviungene. Her er far og barn på svømmetrening, i påvente av reisen sørover for vinteren. Om denne ungen rakk å bli stor nok for flyturen er ikke sikkert.

Polarlomvien var et godt fotomotiv og med det stadig skiftende lyset ble fargene også forskjellige.

Langs breen var det små og store fossefall, og det var fugler å se hele brekanten.

Det var jo midnattsol ennå da vi var der, så vi kan ikke kalle det solnedgang. Men at lyset var magisk det kan vi slå fast. De gyldne fargene på himmelen mot det blåhvite på breen var helt spesielt.

Bråsvellbreen er i starten rundt 10m høy, deretter øker høyden til 30-50m.  Lengden er hele 180 km,  altså18 mil! Det er 2 dagers seilas å passere. Breen kalles også verdens ende, fordi man før i tiden trodde at det ikke var mer etter breen.. 

På motsatt side av breen var det en hildring, like vakkert som isbreen.

Breen var 18 mil lang, og vi gikk langs med time etter time. Gang på gang trodde vi at vi hadde kommet til enden, mens vi bare var på tuppen av en framstikker – og bak var det nye utstikkere. Helt spesielt!

Det var lurt å ha hatt en dupp denne natta, fordi vi ble ute en god stund inn i neste dag.

Dagens funfact

• dette var dagen jeg tok flest bilder på turen: 4659 (og noen hundre etter midnatt….)
• jeg tør ikke si hvor mange jeg har slettet – det er mange
• Grunnen til at jeg ikke tok flere, var at en gammel betennelse i skuldra hadde «våknet», og jeg fikk ikke til å vri meg eller løfte handa slik at jeg kunne ta bilder når zodiaken flyttet på seg.
• Kanskje litt hell i uhell… ettersom det at jeg ikke fikk til å ta så mange bilder som ønsket, gjorde at jeg kunne studere dyrene i kikkerten – det er like interessant