Eysteinkirka på Hjerkinn ligger vakkert til med utsikt over landskapet, men er ikke den første kirka på Dovrefjell. Det var en kirke på Hjerkinn også i middelalderen, men det finnes ingen datering for kirken, verken for når den ble bygd eller når den ble borte. Ifølge wikipedia har et av jordene nedenfor Hjerkinn fjellstue navnet kirkejordet. Dette kan være en indikasjon på at det kan ha vært en middelalderkirke på Hjerkinn her i sin tid.

Eysteinkirka  ble bygd i 1969, og har navn etter Kong Eystein som var konge i Norge i 1103 – 1123. Han var kjent for blant annet å bygge sælehus for pilgrimer og andre reisende over Dovrefjell, hvor de kunne få mat og sove under tak. 

Men hvorfor denne interessen min for Eysteinkirka? Utover at den er stilren og fin og bør oppleves, har jeg vært på fremføring av Kong Eystein av Dovrefjell nå i kveld. Forestillingen er en del av Kongefestivalen, som arrangeres på Dovre denne uka. Kongefestivalen er igjen en del av Nasjonaljubileet Norge i tusen år.

Og er du interessert i historie, bør du få med deg denne forestillingen. Er du ikke interessert i historie, bør du også få med deg forestillingen…

I programmet står det at Endre Skjåk tar oss med tilbake nesten helt til vikingtiden og at vi får bli bedre kjent med Kong Eystein, og den kjente mannjevningen med hans bror, Sigurd Jorsalfar.

Vi introduseres først for Kong Eystein og Kong Sigurd, som møtes etter lengre fravær. Kong Sigurd har vært på tokt, mens Kong Eystein vært hjemme og bygd opp landet. Deretter får vi møte to brødre fra nåtid, hvor den ene er kirketjener i Eysteinkirka, og den andre er bilgrim (ja, du leste riktig: når du kjører bil er du bilgrim og ikke pilgrim). De to siste har ikke sett hverandre siden farens gravøl for tre år siden, og vi kan jo ane at det samme gjelder de to første brødrene.

Gjennom dialogen mellom brødrene i nåtid, trekkes det paralleller fra deres livshistorie, til de gamle kongesagaer og Sigurd og Eysteins liv og levnet. Ved hjelp av blant annet enkle rekvisitter, mimikk, kroppsspråk og musikk fikk vi formidlet glede, humor, sinne, sårbarhet – alt mens vi ble en del av nåtiden og fortiden deres. Mye var gjenkjennbart fra egen hverdag, og mange humret og lo godt underveis.

Noen bilder fra ulike deler av forestillingen følger under.

Etter hvert blir det kniving og sinne, som formidlet mannjevningen mellom Kong Sigurd og Kong Eystein, hvor de begge prøvde å fremstille seg bedre enn den andre.

Se hvor mye det betyr når lyset ble rødt og mannjevningen stod på. Veldig bra!

Vinduene i kirka var dekket til med store lerretsmaleri, som på sin måte formidlet historiske hendelser til de to kongsbrødrenes liv.

I tillegg til Endre Skjåk som spilte Kong Eystein og kirketjener, deltok også Johnny Synslien som kong Sigurd og pilgrim mens Pål Svinland stod for musikken, og bidro til at stemningen kom enda bedre fram.

Takk for en god kveld, med god formidling av historien om (kongs)brødrene. Kirketjeneren sa innledningsvis at han skrev på en bok om kongsætter, og at han skulle utgi et kapittel hvert år. Det kan jo bety at det blir en ny mulighet og ny historie) neste år. Følg Kongefestivalen, så får du se 🙂