Endelig var dagen kommet, og vi skulle reise til Svalbard. Jeg har vært der to ganger, første gang i 2019 og deretter i 2022. Begge gangene har jeg reist sammen med gode fotovenner, og nå skulle jeg endelig få vise øya til min kjære.

Turen har vært planlagt lenge, og vi hadde booket turer og guiding for å få oppleve mest mulig. Det var veldig kjekt at jeg har vært der før, slik at jeg visste hvilke muligheter som finnes. I tillegg har jeg fått gode tips fra andre, som har nettopp vært der og hadde sine anbefalinger.

Vi måtte reise via Oslo, og satt i bilen allerede kl 04.45 på morgenkvisten. Fryktelig tidlig spør du meg, så jeg kaller det heller natta… Etter turen sørover, snudde vi nesa nordover og tok fart opp til Tromsø. Her måtte vi ut av flyet og gå gjennom passkontroll før vi igjen kunne gå ombord og fortsette til Longyearbyen. Underlig greie, men det må nok være sånn for få passasjerene gjennom passkontroll.

Det var overskyet da vi landet, men det var god temperatur og lite vind. Vi hadde bestilt leiebil, som stod klar på flyplassen, og vi kjørte til Gjestehuset 102 hvor vi skulle bo. Etter å ha pakket ut, satte vi oss i bilen for å utforske området innover Adventdalen. Her er landskapet helt spesielt, med fjell som speiler seg i grunt vann, med små hytter som ligger spredt utover terrenget som små terninger – og gruveinnganger i åssidene. Og en vei som denne dagen var ganske sørpete etter regn og veiarbeid. Litt av veien ser du på bildet under.

Det ble mye fokus på landskap denne dagen, for det skiftende lyset var helt nydelig. Selv om det var overskyet, slapp sola gjennom skyene hvorpå den forgylte deler av landskapet – mens resten ligger i skygge.

Etter at behovet for å nyte landskapet var dekket noe, var det fokus på dyrelivet. På vei utover dalen er det våtområder og små tjern, hvor det er en del fugler. Vi så spesielt etter polarsvømmesnipe, praktærfugl, rødnebbterne, smålom mm. Kvitkinngåsa trengte vi ikke se etter – den var overalt. Svalbardreinen er også å se overalt.

Smålom
Smålom finnes det mange av på Svalbard, og flere holder til like ved i Adventdalen. De første vi fant hadde en liten fjærball av en unge med seg, og de måtte foreviges. Artig å se, men ikke visste vi at vi skulle få bedre møter senere.

Kvitkinngås
Kvitkinngåsa gikk i flokk, og det krydde av store og små fugler. Rett som det var måtte vi stopp for kryssende fugler.

I løpet av dagene vi var der, så vi at de små begynte å skifte fra dun til fjær, og at de ble mer og mer lik de voksne fuglene.

Polarmåke
Polarmåken hekker blant annet på Svalbard og er lysere i grunnfargen enn andre måkearter og har hvite vingespisser. Voksne polarmåker har grå rygg og hvite vingespisser, slik denne har. Den ser for øvrig ut til å ha spist et bedre måltid.

Mer smålom
Når du kjører sakte forbi små tjern i omtrent 15-20km/t, rekker du å se mye. Som disse smålomene, som kom ganske tett på veiskuldra – samtidig som lyset traff veldig godt.

Siste bilde fra denne dagen er enda et landskapsbilde, denne gangen fra veien inn til Gruve 5. Her fant jeg mange eksemplarer av svalbardvalmue for to år siden. Jeg tok en tur inn i dalen senere, men fant ikke så mange blomster som forrige gang.

Noen ord til slutt
Alle bildene er tatt utenfor den sikre sonen hvor man kan gå fritt, og uten guide med våpen. Derfor er bildene enten tatt fra bilen eller mens jeg står rett utenfor. Sånn som slik: