Jeg er som kjent ikke så veldig ivrig på fuglefotografering…. Slik jeg ser det, betyr det mye venting, være helt i ro, ikke snakke, og vente enda mer. Enkelte sier at det samme gjør jeg jo når jeg er ute om natta for å fotografere nordlys. Men det er jo noe annet!

Men innimellom suser det en fugl eller tre foran objektivet mitt også, og en dag tidligere i vinter var det snøspurv. Utrolig fine små fjærballer, som jeg har sett på Svalbard – og på Skatval. I følge Norsk Polarinstitutt er snøspurven er den nordligst hekkende spurvefuglen i verden, og er den eneste spurvefuglen som er vanlig på Svalbard. I samme forbindelse nevnes ikke Skatval, heller ikke Midtsandtangen hvor jeg fikk bilder av den denne gangen.

Snøspurven kjennetegnes ved sin hvite og svarte fjærdrakt, som denne dagen var ispedd litt gulbrunt. Om de var ikledd sommer- eller vinterdrakt denne dagen – det sier Polarinstituttet ikke noe om.

Omgivelsene på Midtsandtangen var fine, om enn ikke så godt fotolys der sola steikte fra blå himmel, og lyset ble reflektert både i sjøen og snøen. Men fuglene brydde seg ikke om det, og fløy langs stranda, fram og tilbake – og vi fulgte etter. Da vi hadde sett hvordan «flybanen» var, stoppet vi og ventet til de kom tilbake på samme plass igjen. Det ble en fornøyelig opplevelse, hvor fjærballene kom ganske nært – og til slutt hoppa opp på en stein med snø på. Skulle bare mangle om ikke en snøspurv holdt seg til snø.

Men den poserte også på andre steder, og også snøspurv kan være forfengelig og se seg i speilet.

Alle bildene er tatt med 400mm og 1,4 konverter, slik at brennvidden var 560mm. Deretter er bildene beskåret ganske mye i etterbehandling.

Lukkertid var mellom 1/1250 – 1/1600 sekund, mens blender stod på f/5,6. ISO ble justert fortløpende, for å slippe inn nok lys.

Snøspurvene er ikke lett å få øye på, selv om de er rundt 15–17 cm lang og veier 30–40 g og er ganske hvite. De er veldig godt kamuflert, og var lettest å se når de var i bevegelse.

Da spurvene fløy tilbake til sitt startsted, takket vi for oss og dro videre til en annen strand. Der var sannelig oterne ute på steinene og kosa seg. Dagen ble summa summarum fin fotomessig, og frisk luft er alltid greit å få.