Svalbard 12.august 2022

Etter en god frokost på Gjestehuset, var vi klare for en hel dag ute med kamera på jakt etter gode opplevelser. Etter erfaringen jeg gjorde meg i 2019, da jeg knipset omtrent vilt og uhemmet, hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke bare skulle se Svalbard gjennom søkeren, men også nyte omgivelsene uten å forevige det på minnebrikken. Med dette i bakhodet prøvde jeg å også se omgivelsene uten å tenke på kamera.

Vi hadde planlagt å kjøre rundt på de 45 km med vei som finnes i og rundt Longyearbyen, og se etter fugler og dyr samt fotografere landskapet. Vi leide en bil hos Svalbard Auto, som kom med en Raw4. Ikke spør hvilken årsmodell – men den var rød og god å kjøre. 

Vi kunne stanse midt på veien og bare gå ut av bilen og ta bilder. Jeg måtte ta et lite bilde av akkurat det, for det er ikke bare å stoppe midt på veien ellers. Akkurat da jeg stod der og skulle vise at her oppe kunne vi bare stanse nær sagt hvor som helst – så kom det typisk nok en bil som gjorde at jeg måtte kjøre vår bil til side.

Det går ikke så fort når jeg er ute og går tur med kamera, og det går heller ikke fort når vi kjører i fotofart. Bilen gikk 5 km/t på det sakteste, og det var farten vi holdt – kjøre sakte framover, slippe fram annen trafikk, kjøre sakte videre, stoppe, ut og ta bilder, inn i bilen, kjøre litt igjen. Så selv om veinettet kun består av 45 km med vei, brukte vi hele dagen på å kjøre 6 mil.  Drivstoffprisene er ikke noe å si på sammenlignet med prisene på fastlandet: det kostet kr 14,45 for en liter diesel. Da jeg sendte melding hjem om prisene, kom det kontant tilbake: send en tankbåt med drivstoff…

Vi startet med å legge kursen innover Adventdalen. Været var upåklagelig, med lettskyet vær, god temperatur og nesten vindstille. Vi fotograferte landskap, fugler, blomster mm. Vi koste oss, satt i grøftekanten og spiste matpakka, mens vi nøt stillheten, utsikten og varmen fra sola. Vi møtte til og med kjentfolk fra Stjørdal/Trondheim i en øde sidedal, og fikk en trivelig prat.

Vi fant også mange ulike fugler, både i Adventdalen og i Bjørndalen som vi dro til på ettermiddagen. Bilen er for øvrig et ypperlig fotoskjul, og det var fint å ta bilder ut av vinduet. All ære til Linda, som har falkeblikk og så fugler og stjerter der vi andre så kun landskap og stein.

Selv om det var midt i august, var det fortsatt en del fugl som ikke hadde reist. Vi fikk bilder av både smålom, kvitkinngås, kortnebbgås, rødnebbterner, tjuvjo, polarjo, fjæreplytt og sandlo denne dagen. Både lomen, gjessene og ternene hadde unger som var ganske små. Om de kom til å overleve reisen sørover var heller tvilsomt med tanke på hvor små noe av dem var. D

Fjæreplytt er en fugl jeg har lett etter hjemme, men måtte til Svalbard for å få bilder. En artig fugl, som kom på nær hold, når jeg satt i ro.

Vi fant en flokk med hvitkinngås, hvorav en av dem manglet pigment. Det kalles leukisme, og kan minne om albinisme. Det har vært to slike der i år,, men vi så bare en.

Terneunge som drev med flygetrening, og er litt seint ute…

Under er det en smålom som også driver med flyvetrening, men denne kan kunsten.

Smålomen er alldeles nydelig med den røde strupen!
Under er litt av de andre fuglene vi så; kortnebbgås, hvitkinngås med unger og polarjo.

Svalbardrein er kortere i beina enn den på fastlandet. Oppmerksom på fotografer er den også.

Til slutt tar jeg med noen landskapsbilder fra Adventdalen.

Dagens funfact

Adventdalen er 30 km lang og blant Svalbards største, mest vegetasjonsrike og viktigste daler.

Vi kjørte 60 km på de 45 kilometerne med vei som finnes i området rundt Longyearbyen, og da kjørte vi ikke til enden verken i Bjørndalen eller Adventdalen….

Navnet Adventdalen skal ha sin opprinnelse i det engelske navnet for Adventfjorden, «Adventure Bay», som viste til hvalfangerskipet Adventure som var i Isfjorden i 1656. Altså ikke noe med advent å gjøre…

Jeg knipset 1774 bilder denne dagen….