Svalbard 11.august 2022

Jeg har vært der igjen, på Svalbard. Et øyrike jeg var så heldig å besøke i 2019. Den gang trodde jeg det var første og siste gang, men nå har jeg vært der igjen. Denne gangen i nesten 2 uker, hvorav 11 dager på båt.

Vi bestilte turen så tidlig som februar 2020, på et tidspunkt ingen visste at vi stod foran en verdensomfattende pandemi. Vi skulle reise i august 2021, og trodde det var god nok tid. Da den turen ble kansellert booket vi oss inn på ny tur 13-23.august 2022, og ut over sommeren steg spenningen. Ikke bare på grunn av reisefeber men også pga flyteknikerstreik, med påfølgende streik blant flygerne i SAS – i tillegg til muligheten for selv å bli syk og med det ikke kunne reise. Så etter litt selvpålagt isolasjon de siste par ukene, var vi klare for tidenes reise: 11 dager med båt rundt omkring på Svalbard, med et par ekstra dager før og etter. «Vi» på denne turen er tre damer i vår beste alder, som kjenner hverandre godt fra før – og som blant annet har fotografering til felles. 

Med tanke på alle fly kanselleringene var jeg ikke trygg på at vi kom oss av gårde før vi faktisk satt på flyet og det hadde satt kursen nordover. Da var koffert og fotoutstyr pakket etter alle kunstens regler, og i motsetning til da jeg dro på fototur til Lofoten, så hadde jeg kun en innsjekket bagasje. Reisefølget fra Lofoten derimot, måtte kjøpe ekstra bagasje. Som jeg «kjøpte meg inn på», så jeg måtte ha litt ekstra bagasje denne gangen også. Det er for øvrig ikke lite klær som skal være med på en slik tur i det høye nord. Siste halvdel av august er like innpå vinteren, og vi kunne vente temperatur fra 0 grader og oppover. Vær og vind har vi heller ikke kontroll på, og vi måtte være forberedt på det meste. Så i kofferten lå både solkrem, solbriller og masse ullklær.

Vi reiste fra regnvær på Værnes til lettskyet på Gardemoen, til sterke vindkast og øsregn i Tromsø, før vi landet i Longyearbyen i delvis skyet vær. Vi hadde booket rom på Gjestehuset 102 i Nybyen og etter at vi var installert gikk vi oss en tur i området.

 Like utenfor døra ble vi ønsket velkommen av 12 svalbardryper av årets kull. Vi fikk mange gode bilder av dem, før vi ruslet videre ned til Huset hvor vi tenkte å spise middag. Der måtte vi ha reservert bord, så vi tok like godt en drosje ned til sentrum hvor vi havet på Kroa.

Selv om det var sent på ettermiddagen tok vi med kamera på turen. Fotomotiv dukker det alltids opp. Et par reinsdyr som kikket utover Longyearbyen, og vakker myrull som stod tjukk og god og ventet på vinteren – mer skulle det ikke til.

Og landskapet da. Det er magisk, med bratte fjell, rester av gruvedrift, strølys som sveiper mykt over fjellsidene. Jeg er helt betatt av det, og får aldri nok av det.