Vi satt utenfor hytteveggen i går, da vi ble oppmerksom på et rødstilkpar som ropte og skreik. Vi gikk mot elva og kikket, og det var tydelig at noe hadde skjedd. Rødstilkene ropte og skreik mens de fløy rundt i området. Flere ganger landet de, både i elva, på den andre siden og til og med i en busk rett ved siden av der vi stod. Før de fløy opp på nytt og ropte og skreik.
Vi skjønte ikke hva som hadde skjedd, men hentet kamera. De to fuglene stod da ute elva, og det var som om de ropte og skrek om hverandre – og til hverandre.
De fløy opp hver sin gang, kikket opp over elva og nedover. Den som stod igjen, syntes å holde utkikk.
Så oppdaget jeg plutselig, at langt nede i elva seilte en fugleunge. Da skjønte vi hvorfor rødstilkene var så oppskjørtet. Hvorfor de ikke fløy etter den, men drev og ropte og skreik lengre oppe – se det skjønner jeg fortsatt ikke. Men det er mulig ungen faktisk forlot reiret denne dagen? Jeg ville trodd foreldrene kom til å prøve å redde den ved å holde seg nærheten?
Det andre bildet under er forstørret, og du er ungen. På det første bildet ser du den så vidt, og at den er langt uti elva.
Den ene fuglen landet stadig vekk i en busk like ved der vi stod.
Etter hvert roet rødstilkene seg ned, og selv om de fortsatt fløy rundt så kunne det nesten virke som de hadde gitt opp og ungen fikk seile sin egen sjø.
Bildene under er tatt etter dette, og på det første kom fuglen med da jeg skulle ta bilde av en mygg. Så synd autofokus traff fuglen i stedet 😀
Under der igjen er rødstilken som spaserer på en rødfarget stein i ela, forsterket av sola som gløttet fram. Siste bilde er av rødstilken som stilte seg på taket på en campingvogn og kikket utover området.
grethelindseth.blog 