Tenk deg å oppleve nordlys i Lofoten – på hvite strender omringet av snødekte fjelltopper. Det har vært drømmen min i flere år og endelig skulle drømmen realiseres.

I denne serien Lofoten 2021 skal jeg ta dere med på reisen som startet 17.september. Eller, det er litt feil. egentlig startet den i februar 2020, da vi bestilte plass på båttur rundt Svalbard i august 2021. Den turen ble utsatt til august 2022 som følge av Covid 19. Da det ble klart, bestemte vi oss for at NÅ reiser vi til Lofoten. Og vi reiser når det er høstjevndøgn for da er det større sjanse for nordlys. Vi skulle utforske landskapet i nord både natt og dag – til sammen 10 dager og 9 netter.

Spenningen var stor, for i dagene før vi dro var det veldig mye nordlys nordafor. Hjertet banket derfor ekstra fort fredag 17.september da tok vi flyet fra Værnes til Bodø, hvor vi hadde leid bobil. For første  gang kjøpte jeg på ekstra bagasje, for jeg hadde med mye! Varme klær, kjeledress, jervenduk, liggeunderlag, støvler, fjellsko og for ikke å glemme fotoutstyr. Her snakker vi stativ på 4 kg, ettbeinsstativ, lommelykter mm. Alt som kunne tenkes å få bruk for var tatt med, og til sammen sjekket jeg inn 34 kg!

Første flytur siden mars 2020 gikk fort, og vi  kunne hente bagasje og bil. Vi var fast bestemt på å ikke fyke rundt «som hodeløse høns», men å ta ferga fra Bodø til Moskenes og deretter utforske område for område, mens vi tråklet oss nordover i Lofoten.

Men så skjedde det som gjerne skjer: planen ble endret. Og det allerede i første rundkjøring gitt. I stedefor å kjøre mot Lofoten satte vi kursen mot Bleik, som ligger lengst nord på Andøya.

Vi kjørte langs veier med de vakreste og mest intense høstfarger man kan tenke seg. Mye mer enn hva vi ser i Trøndelag. Det var alle sjatteringer av gult og oransje langs veiene, blikkstille vann som speilet vegetasjonen. Et par bilder tatt i fart med mobilen viser overhodet ikke hvor intens det var, men de gir et inntrykk av fargespektret.

Her må du bare se det for deg, for vi tok oss ikke tid til å stoppe for å ta bilder. Vi skulle nemlig rekke ferga som gikk kl 19.45. I følge google maps ville vi komme fram kl 19.48, så det var jo håp om at vi kunne rekke den.

Det gjorde vi ikke, vi kom akkurat tre minutter etter avgang slik Google maps estimerte flere mil tidligere. Så der stod vi og ventet til neste ferge gikk 1,5 t senere.

Mens mørket senker seg, ser vi plutselig nordlyset foran oss. Ikke sterkt, men såpass at det ses innenfra bilen med alle lysene fra ferjeleiet rundt oss. Det ble litt «styri» inne i bilen, for å si det sånn. To damer hekta på nordlys, på tur til nord for å oppleve det – kan du se for deg??

Vel over på den andre siden, parkerte vi på Lødingen bobilparkering, kledde på oss varme klær og gikk opp på fyrlykta på holmen. Det var helt grønt over og rundt oss, og fargen speila seg i sjøen. Lykta fikk være med på bildet.

Jeg har alltid sagt at nordlyset er noe av det mest uforutsigbare som finnes, ikke vet vi sikkert når det kommer, om det kommer og hvor sterkt det kan ses fra hvor. Og akkurat denne kvelden var himmelen helgrønn i Lødingen – samtidig som det var et fantastisk show over Trøndelag, med mye bevegelse og staver som danset over himmelen. Vi skulle ønske vi også fikk det, men tenkte at nå er vi her og vi skal få se det samme her en av nettene. Gjerne stående på en hvit strand med melisdryss på fjelltoppene rundt.

Så etter en lang dag, ble det endelig middag kl 00.30. Fredagstaco på fredag må vite. Og vi flira godt av at vi allerede før turen var startet, hadde endret planene.