I år har det vært mye myrull, og som ei sa – det må være myrullår. Meget mulig, for overalt hvor jeg har reist i sommer har jeg sett myrer med duvende strå med mjuk ull på.

Sist uke gikk jeg rundt Husåsen og Kvittemsmyra med Heliosen i sekken. Den jobber jeg fortsatt med; hvordan få til den swirlende effekten, når, hvilket lys, hvilken avstand til motivet mm. Da jeg kom gående ned mot myra og så det myke kveldslyset,  tok jeg opp et strå med myrull og begynte å prøve meg fram.

Gjennom myrulla prøvde jeg å fange stemningen i lyset. Noen steder var det gult, andre mer grått – noe du også ser av bildene.

Tidligere innlegg med bilder av samme objektiv finner du her