Du kan suse rundt som humla gjør, og nyte sola, varmen og stemningen. Og ta litt bilder. Men hvorfor i Kristiansand?

Fordi jeg var invitert til å holde foredrag for BioFoto Sørlandet tidlig i mai. En spennende invitasjon, som jeg selvfølgelig ikke kunne si nei til!

BioFoto er en landsdekkende forening for naturfotografer, med lokallag over hele landet. Liker du foto og natur, kan derfor BioFoto være noe for deg.

Men tilbake til min tur. Jeg dro tidlig på morgenen – fordi det var da flyet gikk – og jeg fikk med det hele dagen på meg. Det gjorde godt å komme til sol og varme og solbrillevær, etter en periode med snø og slaps. Kamera var med, og jeg prøvde å se byens sentrum med andres øyne gjennom min søker. Ikke bare enkelt…

Enhver by med respekt for seg selv, må ha et slott, et eget komlokkmerke og en løve? Hund? Og gjerne et turisttog. Jeg vurderte å bli med toget på en tur, men det var faktisk fullt.

Jeg var ikke alene om å gå i sentrumsgatene; og jeg har personlig noen utfordringer med å ta bilde av folk selv om de er en del av gatebildet og det er tillatt. Derfor blir det heller stort sett bilder av folk bakfra…

Det var mange fine hus og bygninger, og dette var riktig så staselig. Men mækkern i dette staselige bygget var litt malplassert synes jeg….

Jeg fant til slutt en turistinformasjon, hvor jeg fikk et kart over sentrum. Da ble det så mye lettere å gå seg bort – for det gjør jeg 😀 Når jeg har et kart finner jeg «snarveier», mens uten kart går jeg samme vei tilbake for å være sikker på å finne veien. Nå var det ikke så vanskelig å finne igjen sentrumsgatene, men underveis gikk jeg i noen mindre gater. Jeg gikk og kikket etter gatekunst, som skal finnes litt rundt omkring i byen. Jeg fant ikke så mange, men noen få ble det.

Tegningen på veggen til venstre under kan jo være ferdig, eller det er en skisse på gang. Treet under, ganske så forblåst, fant jeg på en vegg som sperret mot en byggeplass. Like ved hang det en plakat fra en trommis som søkte jobb, han skrev så godt så jeg håper han fikk jobb. Dama til høyre «gikk jeg meg på», og jeg antar hun er laget under pandemien ettersom hun har på munnbind. Men jeg kan jo ta feil. Lastebilen med tivoliutstyr – eller er det sirkus? – suste forbi i et kryss, og kunne jo vært en del av gatekunsten.

I tillegg var containerstabelen under dekorert på begge sider, og så kan kanskje hunden også regnes med som gatekunst? Jeg fant hvert fall flere slike steinfigurer. Like ved småbåthavna ble de brukt som sitteplass (av voksne) som satt overskrevs. Med min motvilje til å ta bilder av folk, så ble det ikke tatt bilder. Containerne var for øvrig også inngangen til cruiseskipkaia, og folk tok bilder på begge sider.

Noe av det jeg likte spesielt godt var at det var mange flater med «speil». Og for en som liker speiling, ble det mange speilbilder for å si det sånn. Ikke alle har fått være med videre, men disse ble med.

Teater og konserthuset Kilden var en kilde til glede med sine kontraster mellom tre, glass, speiling som gjorde at den skilte seg ut. Her med en salig blanding av en losbåt, et cruiseskip og noen containere. Dessverre rakk jeg ikke å gå innom og se hva de kunne tilby.

Midt i gågata lå det restauranter på rekke og rad, og denne skilte seg ut som en skikkelig grønn lunge.

Det var mange som var ute og gikk sammen med meg, og flere hadde kamera på magen. Etter hvert så jeg at mange gikk i en retning, og jeg fulgte etter. Det var da jeg kom til cruiseskipkaka. hvor veldig mange tok selfie på ei bru. Litt usikker på hva som var så spesielt, droppet jeg det og tok en is nede på kaia. Det var veldig godt i varmen!

Litt oppi gågata kom jeg over dette skiltet. Jeg tror kanskje Freddy tok nabobutikken på ordet. Og så spørs det om de tre til høyre står og sladrer om det, eller om de diskuterer fotoutstyr.

Sist men ikke minst fikk jeg også se Julius; selv om jeg synes han ødela fontena som motiv. Men når det skal sies, så synes jeg Kristiansand var en ren by, og det var bemerkelsesverdig (og utrolig deilig) lite sparkesykler. I motsetning til i Trondheim hvor sparkesyklistene suser forbi i full fart hele tiden, og en lurer på om det er min tur til å bli påkjørt nå.

Dett var dett. Takk for at du fulgte med og tok en smugtitt på min dag i Kristiansand. Og om du lurer på hvor Posebybildene er, så rakk jeg ikke å utforske denne delen av byen. Jeg var så heldig å få en time hos en frisør, og prioriterte å være nystelt på håret til foredraget på kvelden. Og under min utelunsj kom jeg i snakk med ei dame som lurte veldig på hvor mannen min var. Vises det så godt at jeg reiste alene liksom 😀

Takk til BioFoto Sørlandet for invitasjonen! Det er 26 år siden jeg var i Kristiansand sist, så det var på tide med en tur 🙂