Det er et spørsmål jeg stilte meg, etter å ha løst oppgaven som ble gitt gjennom The Image Crit første del av november.

Oppgaven gikk ut på at vi skulle vise fram nabolaget vårt, eller mer bestemt: vi skulle gå ut i gata vi bor i, få litt frisk luft og ta bilde av gatelivet i nabolaget.

Oppgaven synes lett, men det er lite liv i gata mi, og spesielt nå på høsten i regn og vind. Jeg går tur hver morgen, og kikket på mulige motiver – men tenkte at jeg skulle bruke gata mi og ikke noen andres.

Så jeg lot de små grå jobbe litt, og tok med en bøtte vann, en trehjulssykkel som venter på ei som skal vokse til, kamera, stativ og ei lommelykt. Vannet tømte jeg i en tom søledam, sykkelen ble plassert foran dammen og strategisk i forhold til gatelys og linjer. Kamera ble stilt inn på lange lukkertider, og mens opptaket ble gjort løp jeg fram og lyste opp sykkelen med lommelykta.

Ta en titt på bildene og se hva du synes.

Det første bildet under var det jeg sendte inn. Tilbakemeldingene fra de andre på møtet var at noen oppfattet det jeg ville fortelle – at det ikke bor små barn her mer. Andre oppfattet at det gjorde nettopp det – og at sykkelen var avglemt når barna var gått inn.

Tanken min var å vise at det er lite som skjer, og at det ikke bor små barn i gata lengre. Den gamle og litt slitte trehjulssykkelen skal visualisere akkurat det.

To kvelder holdt jeg på slik, hvor jeg startet kamera, løp fram og lyste opp sykkelen – gang etter gang til jeg ble fornøyd. Det ble to fine kvelder ute i mørket.

Uansett, det var en artig oppgave, som krevde litt for å samtidig være et budskap. Takk for at du tok titten innom.