For et par uker siden var jeg på Dovre, hvor jeg blant annet fikk se moskus. Mange har sagt at de aldri ser moskus når de kjører over Dovre. Det kan lønne seg å senke farten, og se etter noe som ligner store steiner men med pels 🙂

Moskusen beveger seg når den beiter, og selv så stor den er så forsvinner den bak busker og kratt. Sist jeg var på Dovre fikk jeg se tre, hvor en av dem beitet like ved veien. Jeg satt først i bilen og tok bilder ut av vinduet. Moskusen beitet rolig, og jeg fikk en del bilder. Sånn for syns skyld gikk jeg ut av bilen og litt ned i grøfta bare for å ha gjort det.

Deretter gikk jeg med utgangspunkt fra parkeringsplassen på Hjerkinn innover i fjellet, til to moskuser som jeg så i kikkerten da vi stod på E6’n. På trygg avstand fikk jeg tatt en del bilder av dem i høstfarget lyng. Moskusene lå rolig, men jeg så i telelinsa at de hadde et øye på meg hele tiden. Den ene reiste seg og gikk og beitet, og det ble en fin opplevelse som jeg tar med inn i vinteren. I tillegg til moskus fikk jeg tatt bilder av naturen som viste seg fram fra sin beste side. Et myrsnipepar dukket også opp og var veldig nysgjerrig på meg der jeg stod.