Noen nordlysminner setter seg mer fast enn andre. Nordlyset vi fikk oppleve natt til 9.september 2017, er nettopp slike minner.
Det var meldt nordlys, det var klarvær og fullmåte. Og vi var klare! Jeg sluttet på jobb litt tidligere, og pakket sekk, klær og fotoutstyr med fulladede batteri. Så kjørte jeg hjemmefra i halvfem tiden, flere timer før det ble mørkt. Jeg var på jakt etter en ny lokasjon – helst med et vannspeil.
Etterhvert kom også May, min gode nordlysvenninne. Jeg hadde funnet et sted i Skjeldstadmark, med vannspeil, hytte og flotte trær. Fullmånen lyste opp bak oss, noe som ikke er så bra når du vil ha det så mørkt som mulig.
Vi ventet, og vi ventet. Da klokka passerte 22.30 begynte vi å lure på om vi skulle dra hjem. Det var tross alt arbeidsdag neste dag. Vi drøyde litt til, og brått så vi noe grålig som beveget seg på himmelen. Da vi tok et prøvebilde med kamera så så vi at det VAR nordlys. Litt grøtete, men nordlys er nordlys. Alle tanker om å dra hjem var glemt. Her var det bare sette opp kamera og ta bilder.


Månen lyste opp himmelen, mens landskapet var mørkt. Det er krevende å ta bilder i slike forhold.
Etterhvert samlet nordlyset seg, og ble mindre grøtete og mer tydelig.



Og så eksploderte det på himmelen.
Vi fikk nordlys foran oss, over oss, på sidene og bak oss. Samme hvor vi snudde og vendte oss så vi det grønne lyset danset, bølget, vred seg og skapte de utroligste mønstre og formasjoner. Styrken på lyset steg og sank, og kamera ble flyttet rundt i alle retninger for å få bilder. Samtidig nøt vi hvert sekund.


Og det er ikke sånn at har du tatt ett bilde så er det nok. Nei, det neste kan jo bli litt bedre, med annet lys, annet mønster. Så bildebrikken fylles opp.
Etterhvert var vi fornøyd, og pakket sammen for å dra hjem.Men så langt kom vi ikke, for nordlyset ga seg ikke, vi stanset og tok nye bilder. Nordlyset var like sterkt, og bølget fortsatt over og rundt oss.


Til slutt kom jeg meg hjem. Her måtte jeg sette opp kamera og ta bilder rett opp, hvor det var nordlyscorona, som betyr at nordlyset opptrer rett over hodene våre. Auroroacorona kommer når det er intens nordlysaktivitet, som ofte strekker seg langt sør. Det ser gjerne ut som nordlyset kommer ut av et punkt på himmelen, og at det eksploderer.
Det siste bildet var spesielt, hvor lillafargene kom fram. Da var klokken 02.40, som er langt over leggetid.

Dette er forresten den eneste gangen jeg har kommet for seint på jobb pga mitt «utsvevende natteliv» 😀
Takk for følget, og for at du tok del i minnene mine fra den magiske natta



